METEOROLOGI - LUFT

Tekstboks: VÆR Det finnes mange gode definisjoner på ”vær”. Vi kan godt si at vær er luftmasser med forskjellig trykk og temperatur som prøver å komme i innbyrdes likevekt. En likevekt vil aldri oppstå. Grunnen er at trykk - og temperatur-endringer ikke følger samme syklus. Til og med solflekksyklusen (ca hvert 11. år er det stor sol- flekkaktivitet på solas overflate) har en marginal virkning, og månefasene endrer havnivå, og dermed lufttrykket og mulighet for nedbør. Jordaksens helling (23,5 grader) i forhold til jordbaneplaten (ekliptikken) gir i vår tid en akseforlengelse opp fra rotasjons-polen i nord rett mot Stella Polaris langt der ute i verdensrommet. Årstidene våre resulterer i vekslende oppvarming på den nordlige og sørlige halvkule. Sol– og skyggesiden av jorda flytter seg konstant og gir overalt døgnrytmiske endringer i luftmassene, da særlig lokalt. Summen av alle faktorer lager et evig dynamisk værbilde, både globalt og lokalt - dette er værets natur. VÆRVARSLING De faste sykliske variabelendringene gir noen forutsigbare endringer i bestemte områder på jorda. (Årstid, natt og dag). Innbyrdes er ikke alle helt i fase. Det gjør at mange har knyttet kaosteori til meteorologien. Forutsigbarheten har sine begrensninger. Avvik fra statistikken vil alltid være en del av den virkelige verden. Et sted du kan få lastet ned varsling på værkart for flere dager er tilgjengelig fra grib.us. Med dette om bord, kan du optimalisere seilasplanleggingen din over strekker som eks Nordsjøen, til Shetland, Scotland og Færøyene. Grib-filene gir også gode varsler om værsystemer som er på vei mot ditt værområde. LUFT Luft består av molekyler sammensatt av flere grunnstoffer. Hovedbestanddelen er nitrogen (N) Oksygenmolekylet (O2) består av 2 oksygenatomer, og bidrar til det vi kaller forbrenning (oksidasjon) av maten vår, jern (rust) og veden i ovnen. Oksygen er bare en liten bestanddel av lufta. Nitrogen er den største bestanddelen. VARM LUFT Varm luft er varm i forhold til omkringliggende kaldere luft. Molekylene i varm luft har større avstand enn i kald luft. Kald luft som varmes utvider sitt totalvolum og får mindre tetthet (vekt pr volum). Varm luft blir altså ”lettere”. Den ”flyter” over den kalde luften. (Sammenlign oljeflak som flyter på vannet.) KALD LUFT Kald luft er i meteorologisk sammenheng relatert til den omkringliggende luften som er varmere. Molekylene i kald luft har mindre avstand enn i varm luft. Varm luft som kjøles trekker seg sammen og blir tyngre (vekt pr volum). Kald luft ”renner”/”sklir”/”faller” ned til bunnsjiktet i atmosfæren. (Sammenlign vann - som befinner seg under oljeflaket pga tetthetsforskjellen.) VARM- og KALDLUFTDANSEN Luft påvirkes av varme og kulde. Noen områder av jorda blir mer varmet opp av sola enn andre områder. Varmt overflatevann på havet virker som en svak varmeplate. Luften over vil motta denne varmen, og stige. Slik dannes lavtrykk. Luften som utvides og blir lettere vil da stige. Kjøligere/tyngre luft ”renner” da inn i det nederste luftsjiktet, varmes opp og stiger etter hvert som den tilstrømmende kjølige luften også varmes opp. VIND Vind er luftmasser i bevegelse. Årsaken finnes hovedsakelig i ”Varm-/kaldluftdansen”. Også luft over land kan varmes opp og stige. Både vertikal, diagonal og horisontal bevegelse av luft skaper flere vindretninger, og med forskjellig styrke. VINDSTYRKE Vindstyrke er hastigheten luftmassene beveger seg i. Stor forskjell i tetthet og temperatur mellom to luft- Masser skaper høy ”ommøbleringshastighet. Dette blir det mye vind av. Vindstyrke oppgis på flere måter: m/s, Beauforts vindskala og i knop. LAVTRYKK (Syklon) Lavtrykk er relativt varme luftmasser som stiger. På den nordlige halvkule vrir lavtrykkene seg oppover i en sirkulær venstrebevegelse. På den sørlige halvkule stiger de mot høyre. HØYTRYKK (Antisyklon) Høytrykk er relativt kalde luftmasser som synker. På den nordlige halvkule vrir høytrykkene seg nedover i en sirkulær høyrebevegelse. På den sørlige halvkule synker de mot venstre. KONVERGENS Konvergens ved lavtrykk: Den oppadstigende varme lavtrykks-luften starter sin bevegelse fra bakke-/havnivå. Undertrykket der nede blir utlignet av tilstrømmende kald luft fra omkringliggende høytrykk. Det at luftmasser nede ved jordoverflaten beveger seg fra høytrykkssøylers hav-/bakkenivå inn mot lavtrykkssøylens hav-/bakkenivå betyr ikke at vinden har en tilsvarende retning. Det er luftmassen som beveger seg, de forskjelligste vindretninger følger med luftmassebevegelsen. ”Kon” betyr noe som går sammen eller samler seg, og det er nettopp det den kalde høytrykksluften gjør når den søker inn mot lavtrykkssøylen på hav-/bakkenivå. Konvergens ved høytrykk: Enkelt sagt blir det et undertrykk på toppen av en høytrykkssøyle, og oppadstigende varm luft i en lavtrykkssøyle som kjøles på toppen vil suges inn i høytrykkssøylenes topp. Der vil luften så bli en del av høytrykkssøylens sirkulære synkende suftsystem. Samlingen av luft fra radielle luftmasser i toppen av høytrykk Kalles også konvergens. DIVERGENS Divergens ved lavtrykk: Varm luft som stiger til stor høyde blir avkjølt. Fra høyt der oppe ”sklir” ned igjen, som tyngre luft, på utsiden av lavtrykket. Bevegelsen ut fra lavtrykssøylen på toppen kalles divergens. (noe som skiller lag, går fra hverandre) Divergens ved høytrykk: Kald luft med stor tetthet synker ned i høytrykkssøylens skru- bevegelse. Denne luft-flyttingen ned til bakken fra de høyere luftlag ER selve høytrykket. Bevegelsen yt fra høytrykkssøylen nede ved bakken kalles også divergens. (noe som skiller lag, går fra hverandre)

METEOROLOGI

Kraftig lavtrykk

(Den nordlige halvkule)

LUFT

LUFT SJØ LAND

© 2011 LSL Kompetanse

© 2011 LSL Kompetanse