FRAMKOMSMIDLER

FRAMKOMSTMIDLER

LSL

KOMPETANSE

LUFT SJØ LAND

· HEST

· REINSDYR

· FELTVOGN

· MOTORSYKKEL

· TRÅSYKKEL

· ATV

· STRIDSVOGN

HEST

Hester finnes i naturlige raser over verden.

I dag er imidlertid mange såkalte rasser fram-alet.

Blant de opprinnelige hestetypene har vi i dag fremdeles gode etterkommere: Mongolsk hest, fjording, islandsk hest og shetlands-ponni.

Bådet med kløv, som ridehest og som trekkdyr har hestene gjort det mulig for oss å koimme fram i ulendt terreng medbrakt de vi trengte.

REINSDYR

Reinsdyr er en enorm ressurs - absolutt ALT er brukelig til noe.

Fra flokken tar man ut egnet kjørerein.

Reinsdyret hos oss er noe annerledes enn den nordamerikanske ”carribou”.

FELTVOGN

Som i all produksjonsutvikling gjør krigstider noe med konstruksjoner og standarder innen teknologien.

Resultatet kan nytes også sivilt, med stor framkommelighet.

Utgangspunktet har tradisjonelt vært sivile vogner.

Disse ble forsterket og optimalisert på alle måter.

Det er to parametre som ofte dukker opp: Framkommelighet og hurtighet.

Et brukbart eksempel er ”valpen” produsert av svenskene. Det er en virkelig feltvogn i ordets egentlige betydning. Den tar seg fram over stubber, steiner og knauser.

Den er smal, det øker framkommeligheten i skog. Akselavstanden er kort med aksler plassert helt framme og helt bak. Hastigheten er lav.

Motstykket er Hum Vee til amerikanerne. Den er bred og konstruert for å kunne holde høy fart over store vide områder samtidig som den har god framkommelighet i kupert terreng, dog ikke så tett som valpen.

Der er svensken uslåelig.

Engelskmannen jobbet fram et lite, lett terreng-gående kjøretøy under arbeidsbetegnelsen ”General Purpose” - G.P. Derav navnet ”jeep”, altså den britiske firehjulstrekkeren vi kjenner fra film og samlere.

Den ble en virkelig multipurpose-res.

MOTORSYKKEL

Som med tråsykkelen, var det ikke mange utgaver av motorsykler før.

De første hadde ikke fjæring, men etter hvert kom støtdemping.

Setedemping med spiralfjærer var vanlig, akkurat som påde gamle tråsykkelsetene.

Det var de færreste som disponerte egen motorsykkel eller moped.

Behovet for hurtig motorisert transport langs veier og stier av ymse farbarhet fikk militære styrker til å satse på motorsykkelen, både som vanlig solid feltutgave og tilkoplet sidevogn.

Med sidevogn var ekvipasjen gjerne bestykket med våpen.

Funksjonen til disse transportene varierte, som en slags multi purpose ressurs. (Rekognosering, oppklaring, ordonnans og sjefstransport).

TRÅSYKKEL

Tråsykler produseres i dag i mangslungne utgaver.

Hadde man en sykkel i 60-årene, hadde man en sykkel.

Vi hadde trehjulssykkel for små barn, sykkel for barn og sykkel for voksne.

Voksensykler fikk du i to utgaver: Herresykkel og damesykkel.

Herresykkelen hadde stang, damesykkelen hadde ikke det.

”Å sitte på stanga” var et begrep fra denne tida, og det var ikke uvanlig å ta dama på stanga Der satt hun, sideveis, mellom mannens armer, og med egne armer hvilende på styret.

”Racersykkel” med bukkehornstyre var det ikke mange av, de var forbeholdt herrer i sykkelklubber, og det ble arrangert sykkelrace.

I dag omtales det som ”landeveisritt”

I dag er utvalget utvidet, slik at du kan ha en sykkel for en hver anledning. I dag er en god del dempet med avanserte systemer og varierende kvalitet.

Den fjæringen som var på de gamle syklene, var to spiralfjærer under sykkelsetet. Om du satt bakpå, som det het, holdt du gjerne en håndt rundt disse fjærene mens du hadde en udempet tilværelse på ”bagasjebrettet”.